Nøkler til indre og ytre fred

 Intro * Hjem  *Egenskaper for fred *Filosofien bak *Nøkler til indre fred *Med på laget *Drøm og plan *Fredsgalleriet *Butikk 

Det finnes en "usynlig" energi som er til stede i alt levende. Livsenergien. Den er i alt levende. Dette er lettest å observere i naturen. Et tre bare ER. En blomst bare ER... seg selv. Tenk etter: Hva skiller en blomst fra en stein? Når du studerer Livskraftens natur, vil du oppdage ting ved tilværelsen som er grunnleggende for Livet. MER

Livskraften er absolutt nøytral. Den er der for alle folkeslag over hele jorden og får hjertene våre til å slå. Den lar livet utfolde seg. Livskraften dømmer ikke.  Den holder ikke med noen  - den gir av seg selv til alle parter i alle konflikter - og fortsetter å gi Liv, uansett hva vi mennesker velger.  Det er vi mennesker har tendens til å ta side, holde med, å sammenlikne og forskjellsbehandle.

Livsenergien aksepterer alle mennesker, nøyaktig slik vi er. Uansett hvem vi er, hvordan vi ser ut, hvor vi enn bor, hva vi enn gjør, får vi selve livet i gave. Vi kan bruke den frie viljen til å disponere livene våre.

 

Livskraften tilgir oss i samme øyeblikk vi har gjort noe galt.  Uansett hva vi velger å gjøre, fortsetter vi å leve - om vi ikke tar vårt eget liv. Vi dør ikke om vi stjeler, raner eller myrder... eller gjør ting som vi vet er galt... men fortsetter å leve med vår egen dårlige samvittighet. Det er den som er vår utfordring.

 Hvert eneste øyeblikk er et nytt NÅ. Livskraften holder ikke fast ved noe.  I et hvert øyeblikk legger den bak seg det som var for et øyeblikk siden. Den bare ER. Det vi mennesker har en tendens til er å holde fast ved det som har vært og å bekymre oss over det som kommer. Utfordringen er å leve i NUET og greie å bearbeide, tilgi  og gi slipp på smerten fra i fortiden, for det er den som får oss til å gjøre ting som ikke tjener oss.

Når noen aksepterer oss akkurat slik vi er og tilgir oss når vi gjør noe galt, hva gjør de da? Jo, de elsker oss! Vi velger å definere kraften som gir oss Livet som kjærlighet. En energi som bare gir og gir av seg selv. Jeg har oppdaget at det er partiklenes egen natur; som faktisk er lys.
Jeg velger å se på den energien som gir oss livet som ren kjærlighet. Observasjon av menneskelivet har ledet meg til den overbevisning at livsenergien omdanner seg til alt det vi er. Det vil si; vi "består av" kjærlighet, egentlig! Det er derfor vi alltid lengter etter kjærlighet hvis vi ikke har det i livet. Kjærlighet er vår sanne natur. Redskapene for utvikling som følger er tuftet på dette.  Mer om Livsenergiens natur

 

Disse observasjonene av Livsenergiens natur danner grunnlaget for nøklene for indre og ytre fred som du finner nedenfor. Jo mer vi lever i pakt med livenergien, desto mer kommer vi i balanse.

 

 Nøytralitet
Vår tendens til å vurdere får oss til å kritisere de som tenker og handler forskjellig fra oss. Vi mennesker har en tendens til å sette noen høyere enn oss selv og se ned på andre. Ved å  venne oss til å trekke oss litt tilbake og observere livet, oppdager vi verdien av å være nøytral. Vi må ikke ha en mening om alt mulig. Ved å vise at man kan være nøytral, viser man indre styrke. Det ligger mye klokskap i å la ting utspille seg.  Da gir man rom for at andre kan se hvem de er. Ved å ta part i en konflikt, gir vi næring til den ene siden og dermed øker konflikten. Dette gjelder på alle plan av tilværelsen.

 Aksept
Det aller viktigste er å akseptere seg selv som den man er. Det å finne sin egen egenart og være stolt over den man er, er grunnleggende for å finne sin indre styrke. Vi er alle helt unike, med forskjellig utseende, bakgrunn, "bagasje" og forskjellige egenskaper. Ingen kan egentlig fortelle noen andre hvordan de skal være. Det er vi selv som setter rammene for livene våre. Derfor er det slik at når vi finner styrken i å være oss selv, finner vi også roen.
Vår erfaring er, at jo mer vi aksepterer oss selv, slik vi er med vårt utseende, jo mer aksepterer vi andre slik de er. Det er en kjensgjerning at vi har lettere for å se feil hos andre. Det er vanskelig å innrømme at vi har gjort noe som vi skammer oss over. Det gjør vondt. Jeg har oppdaget, at jo mer vi er villige til å se våre egne svake sider, jo mer er vi villige til å se andre mennesker og verdsette dem for den de er. Det handler i stor grad om å være ærlig mot seg selv. Å tørre å erkjenne sine svake sider. Da vokser vi aller mest!

På veien til å akseptere oss selv, anbefaler jeg varmt å akseptere følelsene dine. Jeg mener at vår sanne natur er å være glade og fulle av kjærlighet. Det er de gode tingene i livet vi alle lengter etter. Det er triste og tunge følelser som trekker oss ned og som får oss ut av balanse. De naturlige mekanismene i alle mennesker er å skyve bort det smertefulle. Vi lærer tidlig å ta oss sammen for å ha det godt.  Helt fra vi er små, opplever vi smertefulle ting som får oss til å skyve det ubehagelig ned i underbevisstheten. Vi vil ikke se det eller kjenne på det. Når man begynner å arbeide konsekvent med å akseptere følelsene våre, begynner disse knutene i vårt indre å løse seg opp. Det er fordi vi ikke vil vedkjenne oss dem at de ligger i vårt ubevisste sinn og skaper ubalanse.

Det er undertrykte følelser som får oss til å bli irriterte, frustrerte, redde eller skamfulle i hverdagen. De kommer opp i oss når vi blir minnet om sider av oss selv som vi helst ikke vil se. De stammer som regel fra minner i barndom, ungdom og voksen alder (og noen ganger fra tidligere liv). Jo mer vi er villige til å akseptere disse følelsene, jo mer løser de seg opp.  Hvis du velger å arbeide på denne måten, vil vi varmt anbefale å gå tilbake i livet ditt og hente fram aller minner og arbeide deg gjennom dem der de oppsto. Mer Gjennom fantasien kan du reise tilbake på tvers av tid og rom. Da oppdager du hvordan følelsene du har her og nå er de samme som den gangen! Du ser og forstår sammenhengene gjennom din egen erfaring.

  Tilgivelse
Tilgivelse er døråpneren til oss selv. Når vi forstår hvor godt det er å tilgi både seg selv og andre oppdager vi hvordan egoet holder oss fast i begrenset tekning. Det er sårene vi bærer med oss som begrenser oss. Også det vi gjorde som vi skammer oss over og som vi angrer på. Når vi begynner å tilgi oss selv og andre, vokser det fram en ny måte å tenke på der vi virkelig forstår at alle andre mennesker er våre brødre og søstre.

På veien har vi alle sammen møtt situasjoner der det er vanskelig å tilgi. For mange av oss handler det om våre aller nærmeste. Det jeg foreslår, er å se menneskene fra et høyere perspektiv. Alle er på sin vei gjennom livet. Alle er i livets store skole med forskjellig bagasje. Noen er kanskje enda i førskolen mens andre går i i siste klasse. Vi er på forskjellige utviklingstrinn og vi kjenner ikke de andres vei. Vi vet ikke hva som får dem til å handle som de gjør.  Vi vet at sårene i vårt indre, spiller en stor rolle i forhold til hva vi føler i enhver situasjon. Det er følelsene våre som er drivkraften i alle livets situasjoner. Når vi trenger å tilgi de som står oss nær, er det alltid viktig å se de andre i dette perspektivet. Det er deres sår og bagasje som får den til å gjøre det de gjør.

Det er viktig å se et annet bilde også. De forskjellige kulturene gir oss oppfatninger og måter å se ting på som farger tenkningen vår. Vi har oppfatninger om hvordan ting "skal være". Dette gjelder ikke bare mellom folk fra forskjellige nasjoner og religioner, men innenfor landene. Selv familier utvikler tenkemåter som virker som kulturer. Dette er en utfordring for alle; å se at vår egen måte er ikke bedre enn andres. Den er simpelthen forskjellig.

Å tilgi (både seg selv og andre) betyr først og fremst å sette seg selv fri. Når jeg velger å gå rundt med skyldfølelse, bitterhet, hat eller skam, er det bare jeg som bærer dette. Ingen andre. Bare jeg kan lette på børa ved å tilgi og sette meg fri. Når jeg ber andre om tilgivelse, gjør jeg det samme. Da erkjenner jeg at jeg føler at jeg har gjort andre noe vondt. Det å erkjenne at vi gjør ting som er egoistiske eller uærlige er like viktig. Grådighet, å føle at vi er bedre enn andre, noe vi har løyet eller stjålet... Når vi erkjenner det og greier og tilgi oss selv og gi oss selv løfter om å handle annerledes, da føles det som om det løftes store steiner fra hjertet og fra kroppen.

Så hvordan tilgi det utilgivelige? Det virkelig slemme skal vi ikke tilgi...Det finnes personer som har handlet i ondskap og vi kan ikke la deres handlinger styre våre valg.  Det er nødvendig å greie å legge det bak oss slik at det ikke ødelegger livene våre. Derfor må slike onde hendelser bearbeides over tid.
Min er faring er, at når jeg ser på alle som kjærlighet i sin kjerne, og at alle er på en reise der vi erfarer mange forskjellige ting som gir oss sår... som får oss til å handle som vi gjør.  De aller fleste gjør sitt beste.

 Å legge bak seg
Det er den følelsesmessige bagasjen som får oss til både å dvele ved fortiden og å bekymre oss om framtiden. Jo mer vi arbeider med å erkjenne, tilgi og gi slipp på det som er vondt, jo mer er vi i stand til å leve i glede og fellesskap med andre.
Når vi har et sår som sier: "Jeg er redd for ikke å lykkes" i vårt ubevisste sinn, fungerer det som skapende energi. Det betyr at vi selv skaper nye situasjoner der vi ikke lykkes.

Bekymring for ikke å lykkes eller ikke å ha nok, kommer av erfaringer vi har gjort der vi ikke lyktes, eller tenkemåter vi har med oss fra barndommen. Det kan også være minner fra tidligere liv som holder oss fast. I alle tilfeller, er det viktig å se at vi har Livet hele tiden. Når vi lever positivt og i glede, blir vi møtt i positivitet og glede. Dette har vært en leveregel til alle tider og i alle kulturer. Den gylne regel er viktigere enn noensinne. Å være mot andre slik vi ønsker at de skal være mot oss.

Så når du går tilbake til en hendelse for å akseptere og tilgi, er det svært viktig å kjenne etter om du har greid å gi slipp på alle de vonde følelsene. Om du kjenner at du har mer av samme type følelser, er du kanskje ikke ferdig - eller det er andre, liknende hendelser i liv et ditt du trenger å se på. Når du oppdager hvor herlig det er å sette deg helt fri fra en smerte som holdt deg fast i et mønster... ja da fortsetter du med å jobbe for å hente fram den indre roen, gleden og kjærligheten.

 Kjærlighet
Når jeg har jobbet med aksept og tilgivelse, gir jeg kjærlighet til meg selv, til kroppen min og sjelen min. Det er den altomfattende energien for livet. Den altomfattende energien som bare gir og gir liv, er den rene kjærlighetens natur. Vi som lever i en menneskekropp, har tanker og følelser som gjør livet til en utfordring. Jeg mener at dette er hensikten med Livet: Å utvikle oss i kjærlighet, glede og fellesskap.

Vi mennesker sammenlikner og bedømmer hele tiden. Vi blir sinte, irriterte, triste eller deprimerte. Vår aller største utfordring er at vi legger skylden på andre for sårene i vårt indre. De aller fleste har ikke lært å forstå de skjulte psykologiske mekanismene som får oss til å plassere smertene vi bærer med oss utenfor oss selv. Derfor er jeg opptatt av å vise hvordan det er våre egne sår som skaper smerte i verden.

Også her er det minnene som står i veien for oss. Sjelen vår (følelsene våre) husker smertefulle minner da vi følte oss avvist eller nedvurdert og fortsette å repetere det i vårt ubevisste - noe som igjen farger livet vårt. Min erfaring er; at jo mer vi går tilbake og føler alle følelsene, tilgir de som såret oss, jo mer fylles hjertet med kjærlighet. 

Det aller viktigste, er å innse at du er ER livskraft-energien. Du er ikke skapt av den, du er den og den strømmer gjennom deg og er deg. Det kan du først og fremst oppdage ved å leve i samhørighet med de gode verdiene. Gjennom kjærlighet, glede og takknemlighet over livet selv. Gjennom virkelig å bli glad i den du er i balanse med kjærlighet til andre. Dette er det endelige mål for alle.

MER: Link til nettside som forklarer nærmere  "Det indre barnet-teknikken"

Initiativtaker